Vinden blåser i riktig retning for Kitemill
Med erfaring fra luftsport har selskapet på Voss skapt en ny teknologi for bærekraftig energi
På et lite kontor på Voss, nærmere bestemt i det nye Gondolbygget holder Kitemill til. De jobber med en teknologi som skal bidra til å løse nullutslippsmålet innen 2050.
-Om vi får dette til, så er det en løsning som verden skriker etter og som er helt nødvendig for å nå netto null i 2050. Det sier Asgeir Løno, CFO i Kitemill på Voss.
Vossevangen - i vinterdrakt
I dette bygget holder Kitemill til.
Kitemill er et selskap på Voss som utvikler neste generasjons vindturbiner. På kontoret sitter to av gründerne og økonomisjefen tett i tett med en fin utsikt mot Vangsvatnet og Fleischers Hotel.
Og det er ikke tilfeldig at det er vossinger som har kommet med denne idèen. Voss er blant annet kjent for Ekstremsportveko og luftige svev. Gjengen på kontoret har selv erfart på kroppen hvilke krefter som er sving når en svever i luften.
–Jon Gjerde er blant annet verdensmester i hangglider, sier Løno og nikker anerkjennende bort mot kollegaen sin. I tillegg er medgründer og daglig leder Thomas Hårklau også gründeren bak vindtunnelen på Voss.
Asgeir på sin sin side er kanskje ikke en verdensmester i luften, men han har hatt mange fallskjermhopp fra basen i Bømoen.
Fasen som Kitemill er i nå sammenligner Asgeir Løno med hvordan han trente på fallskjermhopping tidligere:
-Før vi fikk vindtunnel så kunne jeg reise opp i Bømoen og sette av en hel dag for å kanskje få bare to hopp. Først måtte vi ha riktig vær, pakke riggen, bruke 30 minutter i flyet før vi hoppet ut og sveve i 45 sekunder. På en hel dag kunne jeg altså bare få ett og et halvt minutt med trening, sier han og poengterer: –Nå er Kitemill forbi det stadiet med korte testrunder. Nå kan vi fly flere timer i strekk og få samme trening som en fallskjermhopper får i vindtunnel.
Konseptet
Kitemill sitt konsept kan enkelt sammenlignes med hvordan en flyr en drage i vinden.
Fra en stasjon på bakken er det plassert en drone, formet som et seilfly (kite) som er festet til en line. Linen er koblet til en vinsj som produserer strøm. Når flyet letter blir linen strukket ut. Kraften som produseres når linen blir dratt ut får en trommel på vinsjen til å rotere. Og slik blir det produsert strøm.
Slik foregår en flyvning. Video: Kitemill
Flyet vil fly i sirkel utover til linen er trukket helt ut. Deretter flyr kiten tilbake i løpet av 15 sekunder og starter en ny tur.
1. Dragen
Dragen er et spesialdesignet fly sammensatt av komposittmaterialer. Den har en stiv struktur og er designet for holdbarhet ved kraftig vind. Den har en form som et seilfly og 4 propeller som kun trengs for å ta av og lande. Når den er oppe i luften, holder dragen seg på lufta ved å gli sømløst på luftstrømmer. Dragen er designet for å kunne bevege seg raskt og uanstrengt samtidig som den tilfører en høy trekkraft på tjoret.
2. Linen
Dragen er koblet til bakken gjennom en line. Denne linen transformerer trekkkraften fra dragen til bakkestasjonsgeneratoren. Den er laget av flettede polyetenfibre valgt for sine unike utholdenhetsegenskaper. Disse gir igjen den laveste diameteren for linen; en viktig faktor for å utvinne energi fra kiteturbiner. Materialet i linen er slitesterkt og kan utsettes for varierende miljøforhold som fuktighet og UV-lys.
3. Bakkestasjonen
Bakkestasjonen konverterer trekkraften fra linen til elektrisitet. Denne elektrisiteten blir på sin side matet inn i strømnettet. En vinsj plassert i bakkestasjonen er koblet til generatoren som ruller inn og ut av dragen. Kontrollsystemet finnes også i bakkestasjonen og sørger for at alle flyginger gjennomføres sikkert og effektivt. Den sikrer optimal energiproduksjon da den styrer kiten og vinsjen. Sensorer montert på flyet gir datapunkter for kontrollsystemet for å styre og balansere flyet. Kontrollsystemet muliggjør autonom drift av hele Kitemills løsning og den påfølgende energiproduksjonen.
Fordelen er stor om en måler dette mot tradisjonelle vindturbiner og ser på størrelsesforholdene.
–Materialbruken er 50 tonn per megawatt, sier Løno og forklarer nærmere: -For å produsere tilsvarende effekt med en vanlig vindturbin trenger en 500 tonn materiale. En stor vindturbin på Fosen produserer tre megawatt. Materialbruken er 1500 tonn. Med vår løsning trenger en kun 150 tonn.
–Målet vi sikter mot er å produsere 5 ganger så mye energi per kvadratkilometermeter som konvensjonelle vindturbiner.
–Dette vil kunne spare naturen for store inngrep. Femti tonn kan flys inn med helikopter. Og kiten flyr av seg selv, så en del av vekten trenger ikke flys inn med helikopter en gang, sier han.
Et annet element er også arealbruken. En kan få arrangert produksjonen i et tredimensjonalt plan.
Slide fra Kitemill sin presentasjon
Slide fra Kitemill sin presentasjon
–Vindturbiner står statisk på kanskje 150 meter og skygger for hverandre bakover. Med kiten kan en plassere produksjonen i forskjellige høyder og legge de mye tettere, sier Løno og legger til: –Målet vi sikter mot er å produsere 5 ganger så mye energi per kvadratkilometer som konvensjonelle vindturbiner.
Har hentet inn ny kapital
Kitemill har testsenteret sitt på Lista i Agder.
-Vi har to systemer vi tester der nå, sier daglig leder Thomas Hårklau.
Daglig leder, Thomas Hårklau
Daglig leder, Thomas Hårklau
Kitemill har nettopp fullført en crowdfunding der de har hentet inn over 25 millioner kroner til videreutvikling av prosjektet. Hårklau forklarer at det er to formål med en slik emisjon.
–Først er det å få inn midler til å utvikle konseptet videre. Deretter er det å bygge mer support i befolkningen og få flere med oss og bygge tilhengere av teknologien og selskapet, sier han.
Asgeir Løno skyter inn at det er derfor Danmark har klart å gjøre det så bra innen vindturbinindustrien. –På et tidspunkt var det 100 000 dansker som hadde eierinteresse i vindkraft, sier han.
Kitemill på Voss
Fra venstre: Thomas Hårklau, Jon Gjerde og økonomisjefen Asgeir Løno sitter på kontoret.
På Lista i Farsund kommune jobber de med testflyvninger og utvikling.
En kite blir dokumentert under prøveflyvning på Lista.
Jon Gjerde er tidligere verdensmester i hangglider. Nå bruker han all sin erfaring fra luften med å utvikle neste generasjons vindturbiner.
Tallak Tveide kontrollere sensoren som måler linekraft
CFO i Kitemill, Asgeir Løno har en travel dag med flere møter på agendaen.
Tempoet på vindkraft må opp
Kitemill har store ambisjoner for fremtiden. I løpet av 5 år satser de på å bygge ut 150 turbiner.
-Teknologien må være kommersiell i et betydelig omfang til 2030. Da ligger vi i rute til å ta en betydelig andel av den globale energimiksen i 2050, sier Hårklau. –Det er vanskelig, slik jeg ser det, å nå målet i 2050 på en annen måte.
–For Norge sin del håper vi at en ruller ut airborne wind, tidligfasekapasitet i et relativt stort omfang for å modne teknologien og sikre industrielt lederskap.
Hårklau sier at at tempoet må opp skal en følge de scenariene de internasjonale energibyråene viser til.
–Vi skal bygge ut et ufattelig stort areal globalt med vindkraft for å nå målsetningen. Og det blir ekstremt problematisk når vi samtidig erkjenner at vi er i eller går inn i en naturkrise. Vi må beskytte urørt natur, sier gründeren.
Vindkraft er nøkkelen for å nå målene
Vindkraft dekker i dag kun 2% av den globale energimiksen. Det er derfor viktig at en bygger ut mer fornybar energi ved hjelp av vind.
–Vannkraft er viktig, men det er ikke nok elvefall til at det blir av en stor betydning. Vind blir den viktigste energiproduksjonsteknologien for å nå utslippsmålene. Ingen annen teknologi blir viktigere. Kjernekraft kunne blitt det, men da måtte vi ha startet for 20 år siden, og det blir for sent til å kunne klare det til 2050, avslutter Thomas Hårklau.
Lyst å vite mer? Gå til kitemill.com for informasjon.
Built with Shorthand